Vi har funnet kongens skatter, reddet prinsesser fra tårn, rømt fra og forvandlet onde trollmenn, og reddet livet til Graham mer enn et par ganger. Denne gangen er kongen av Daventry tilbake i søkelyset, og historien starter nokså muntert med han på vei til slottet sitt etter en avslappende skogstur. Men alt snus på hodet når han finner slottet sitt borte som svisker uten peiling på hva som har skjedd.

Heldigvis har en viss ugle sett det hele og kan fortelle at det var en ukjent skikkelse som med en stor virvelvind tryllet vekk hele slottet med hele familien inni! Uviss om råd, tar Cedric, som uglen heter, Herr Graham Serenia et land langt langt borte. Der bor mesteren og eieren til Cedric, nemlig Crispin, en gammel og vis mann som forhåpentligvis vet mer. Det viser seg at det er den onde trollmannen Mordack som står bak. Senere får Graham og spilleren vite at Mordack er broren til Mannanan, som ble forvandlet til en katt i slutten av King's Quest III: To Heir is Human. Innbitt på hevn, henger familien til Graham i en tynn tråd ettersom de er på vei til å bli kattemat for Mannanan.

Det må selvfølgelig unngås til enhver pris. Crispin gir Graham en magisk stav og et hemmelig spiselig middel som lar han snakke med dyrene i Serenia. Dette skal vise seg å komme til god nytte når spilleren må bli venner med både rotter, bier, ørner og maur for å nevne noen. Skal vi dømme tidligere eventyr i serien, er også denne dømt til å bli fylt med farer, blindveier og utallige måter å dø på. Og helt riktig, det er mulig å dø på de mest merkelige steder. Hvem husker vel ikke hvor fatalt det er å stå på feil side av en stein når den dyttes?

Det første som slår en fra spill tidligere i serien, er det visuelle. Grafikken har forlatt den traurige EGA/CGA-verdenen, til fordel for en smøremyk, historiebokaktig VGA-grafikk. Den er upåklagelig, og huser rom for mengder med gode animasjoner, karakterer og herlige omgivelser. Øyet får en virkelig god ferie som eventyrer i Serenia, men pass på; farer lurer bokstavelig talt overalt, noe tidligere King's Quest-eventyrere burde vite nå.

King's Quest V: Absence Makes the Heart Go Yonder er spesielt på flere måter. Ikke bare hadde det full snakking i CD-versjonen, fantastisk grafikk og mellomsekvenser, historien knytter seg til tidligere hendelser i serien. For de som ikke har spilt de tidligere spillene kan føle seg en anelse fortumlet over hvem som er hvem og hvilken tilknytning de har til hverandre. Til dere anbefaler vi at dere tar en titt på våre omtaler av dem for å henge med.

Nytt er også at Graham nesten hele tiden har et hjelpende sidekick, uglen Cedric. Selv om han sjeldent er til mye hjelp, viser det en fin utvikling og forandring i spillmekanikk. Dog, den fjærkledde nyvinninger falt ikke i spesielt god smak hos fansen som mente han var en ubrukelig fjomp som måtte reddes fra ulike farer. Dette tok Sierra til etterretning, og senere spill som Space Quest 4 og Freddy Parkas hadde deler hvor spilleren på en eller annen måte kunne få ut aggresjonen mot den fjærkledde karakteren. Remaken Romancing the Stones (les mer her Link ») har til og med en morsom mellomsekvens hvor Graham jakter på Cedric.

Men nok digresjon. Et nytt eventyr i Sierras lange føljetong ville ikke ha vært komplett uten noen absurde, frustrerende og beint ned ulogiske problemer. Her er det bare å slappe av, utvikleren vet å toppe seg selv, og gåtene blir mildt sagt kastet på deg. Fremgangsmåtene er også mange, som vi er vant med, og ikke alle leder deg helt gjennom spillet. King's Quest V straffer hardt ned på feil fremgangsmåte, men ikke alltid med en gang. Det ultimate nederlag er å intetanende trutte frem i eventyrstøvlene, bare for å finne ut at du står fast fordi spillet krever et viktig objekt du glemte å ta med deg tidligere i spillet, eller kanskje ikke var rask nok til å plukke opp. Et godt eksempel er tempelet i ørkenen. Er du ikke lynrask med å plukke opp kun de nødvendige objektene, blir du innelåst for evig tid, og er pent nødt til å laste inn et tidligere spill.

Eller hva med når Mr. Graham blir sulten? De fleste ville nok gi ham en delikat pai for å mette magen, men det vil du få svi for senere! Ørkenvandring uten peiling på hvor man skal gå? Den klassiske falle utenfor stupet fordi du var for nære kanten, eller glemme å ta på seg amuletten før man går inn i den mørke skogen? Eller kanskje klarte du ikke å redde rotten fra katta? Jepp, dette er bare en mikroskopisk del av alle de absurde problemstillingene en eventyrer i Serenia står ovenfor før han kan legge tøflene på hylla. Det er denne serien du skal takke for den gode vanen med å lagre ofte!

Mange hevder at dette er spillet med flest blindveier og feller i hele serien, og vi har ingen problemer med å forstå det. Det er rimelig surt å ha klart seg nesten gjennom hele spillet, bare for å finne ut at for å komme forbi slangestatuene trengs en krystall – som selvfølgelig ikke er i inventarlisten din. Vanskelighetsgrad og historien er varemerket til King's Quest-serien, og sånn sett passer denne tittelen plakaten plettfritt.

Lydsiden følger helt i hælene med det grafiske, og stemmearbeidet er jevnt over veldig bra. Det er brukt profesjonelle skuespillere til det meste, og det høres. Spesielt liker vi fortellerstemmen, som har en lett-å-like «bestefarstil» over seg. Den varierte og middelalderske musikken er også svært bra, med kjente musikkinnslag som «The Weeping Willow», «Marching of the Ants» og selvfølgelig bymusikken. Alle disse og flere til kan du forøvrig laste ned selv herifrå: Link » !.

Det er egentlig fint lite å utsette på dette første eventyret i VGAens verden. Gjennomføringen er komplett, omgivelsene er midt i blinken for settingen satt på plass av et varmt og fortellermyntet lydspor. Og for å toppe det hele er mellomsekvensene ofte tegnede for en skikkelig tegneserieaktig ånd over det hele. Det er vanskelig å ikke ta del i Grahams søken etter sin familie fra 1990 som passer unge såvel som voksne. Det kan godt hende at dere trenger hjelp av hverandre for å komme hele veien igjennom! Hvis ikke, så har dere alltids løsningen lett tilgjengelig litt lenger opp på sidene.

Utvilsomt en kickass opplevelse som er like god idag som første gang det ble spilt, og er et verdig medlem i Daventry-sagaen.

Versjonen tilknyttet omtalen er diskettversjonen, ettersom CD-versjonen tar nesten 100MB. God fornøyelse!

PS: Hvis spillet klager over at den ikke finner savegames, kan det være for at det letes i feil katalog. Velg "Change Directory" og skriv C:\kq5 hvis det ligger mountet på denne katalogen i DOSBox! Spillet kjører forøvrig best på mer enn 12000 cycler.