Før vi tar for oss spillet, vil jeg påpeke at det er faktisk noen ganger vi spillanmeldere oppdager at våre forutinntatte holdninger til et spill blir knust. Dette hører til sjeldenhetene. Dette skjedde med Super Turrican.

Super Turrican var jo et spill jeg husker ble snakket varmt om da jeg var snaut 13 år gammel. Etter å ha sett g hørt litt om hvor motbydelig vanskelig det var, mistet jeg fort interessen for det, og det hele kulminerte med nesten 20 år med en klar oppfattelse av at dette spillet var av en kvalitet som kort og godt kan sies å være søppel.

Vi tar det innledende først, nemlig historien. Historien er klar. Maskinen (tm) har begynt å ta over planeten Katakis, og du er den eneste som kan redde den (høres dette kjent ut?). Historien er vel så grei og enkel som den kunne bli. Det virker på en måte som en slags boilerplate historie, men den mangler dybden som skal til for å få historien til å treffe.

Grafikken er jo egentlig helt grei. Animasjonene er ganske fine, men jeg mangler å kjenne at de gir meg noen innlevelse og feeling. Med tanke på at Super Metroid kom ut samtidig, og hadde en grafikk som gruser denne, vil jeg trenne ned en del her.

Vanskelighetsgraden. Å herregud, vis meg nåde. Dette er kun for grindcore vanskelighetsgradonanister. Tenk deg om to ganger, og for guds skyld ikke skru opp vanskelighetsgraden forbi easy.

Frem til nå kan vi vel si at min manglende begeistring for spillet har blitt rettferdiggjort, og jeg skal ikke si noe på det. Da jeg lastet spillet inn i emulatoren og begynte å spille, var jeg forberedt på at jeg ville bli smått skuffet av spillet, og det ble jeg med et lite unntak: lydbildet.

Lydbildet ja, det er helt unikt. Musikken er skikkelig rå og groovy. Alt det som grafikk, vanskelighetsgrad, gameplay, og elendig historie klarer å rote til, blir satt helt rett og det noe så til de grader av lydeffektene og ikke minst musikken. Det er her jeg må stikke finger'n i jorda og erkjenne at jeg hadde tatt feil av spillet. Faktisk, det som lander spillet på nest høyeste karakter og en Golden DOS Spirit, er musikken alene. Slå den dere.

Seriøst, gi spillet en sjanse bare for musikkens del.