Tilværelsen som tyv er vanskelig å slå når ting går bra, men tilsvarende grusomt når du blir tatt. Jack T. Ladd er mestertyv i intergalaktisk-klassen som stjeler det han kommer over. Som regel går det bra. Riktignok er han i trøbbel, den typen trøbbel som kan koste han lever og magesekk – om han ikke hoster opp alle pengene han skylder galaksens skatteinnkrevere. Jack har et KJEMPEPROBLEM!

Strandet på planeten «Tayte» bestemmer Mr. Ladd for seg for at han liker de organene han har og setter ut for å skaffe pengene han skylder. Det blir ikke lett når han er strippet for alle eiendeler og med kun en veldig stor regning som i lomma.

Nå er problemet at Jack har absolutt ingen penger, og blir derfor sluppet ned på planeten «Tayte», en mildt sagt sliten plass. Han har 20 dager på seg til å betale all skatten han skylder og bestemmer seg for å tjene gryn og det litt brennkvikt.

Det som umiddelbart slår en er at dette er et eventyrspill hvor hver eneste lille detalj er med på å kaste vekk tiden din. Mye kan lett ignoreres, men det vet du egentlig aldri før du har testet objektene på alt som kan krype og gå. Spillet legger opp til en pikseljakt jeg ikke har sett maken til, og enkelte objekter er faktisk kun 1 -en- piksel store! Det skal mye fantasi og tålmodighet til for å ikke rive deg i håret her, for Innocent Until Caught ber deg om mye uten å gi så mye avkasting tilbake.

Man skulle tro at i et spill hvor du kan plukke opp veldig, veldig mye rart så var inventarsystemet iallefall organisert nok til å håndtere det. Glem det. Her har du et grått rektangel hvor du plasserer ting i friform, og kan gjerne legges oppå hverandre slik at de er ekstra vanskelig å se eller plukke frem når du trenger dem. Ryggsekken din er ofte så overbefolket at Jack selv til tider gjør narr av det.
Interaksjonsikonene er også i en klasse for seg. Det brukes to «hånd»-ikoner som ser svært like ut, men som har to vidt forskjellige meninger ved seg. Et eget «undersøk»-ikon, mye likt det som automatisk alltid er tilstedet i f.eks Dreamweb, må aktiveres slik at du kan finne ut hva alle objektene i scenen du befinner deg i, faktisk er. Dette er et evig kaos av utforstårlig UI-design. De som stod bak dette burde ha blitt sendt sammen med Jack.

Historien er langt fra engasjerende selv om animasjonene faktisk er ganske solide. Det hjelper lite dog når det skal muliggjøre å oppleve spillet, nemlig grensesnittet, står til strykkarakter. Vi husker med skrekkblandet grøss tilbake til Curse of Enchantia – nok et skrekkeksempel på ræva designvalg. Musikken er forøvrig også repeterende og dørge kjedelig – men det kom kanskje ikke som en overraskelse. Hopp glatt over denne og reis heller til en annen planet.