Det skal litt talent til for å finne spillere som ikke har hørt eller prøvd det aller første Worms. Originalen har siden hatt en flust av etterkommere. Poenget i worms er mektig simpelt, og krydret med en neve humor har vi oppskriften til noe fantastisk morsomt.

Ormer og våpen høres ikke ut som noe darwin mente skulle gå sammen, men her er det ingen hindring for at de kan utruste seg med en hel smekk av dem. Videre limer du sammen et lag og lar de slå seg løs på slagmarken. Slik som det er med denne typen spill, er hensikten å simpelthen vinne brettene - en oppgave som krever presisjon og teft. Apropos brett, takket være brett-generatoren er ingen baner den samme, her finnes over 4 millioner av dem. Satt i lys av at du kan spille med opptil 16 andre forstår man fort at denne tittelen lever leeenge.

For å stille kampklar trenger du et lag på fire. Du kan selv gi navn på laget, såvel som hver orm, noe som helt klart gjør slagene enda mer personlig. Trossalt er jo 'fyll-inn-navn' nøkkelspilleren som alltid leverer! I tillegg kan du gi laget et ekstra puff ved å skru opp helsen til alle ormene.

I krigssonen går rundene på tur. For hvert trekk har du tidsbegrensning på hvor lang tid du kan bruke på å planlegge taktikk, bevege deg, skyte o.l. Dette gjør at du må være på dine tær når det er din tur, og prøve å få inn flest mulig smarte trekk i den tiden du har tilgjengelig.

Når det gjelder lydsiden har ormene blitt rustet med små morsomme stemmer som kommenterer utfallene på slagmarken. Ingenting er som "Take that!" når laglederen nikker en granat i naboens bakgård - helt suverent. Musikken på sin side er også blitt familiært for sjangeren, og er variert ettersom du spiller. Det er liten tvil at Team17 i 1994 skapte noe magisk, det er Worms et godt eksempel på.

Spillet nytes også den dag idag, takket være emulatorer slik som DosBox.