Our annual 12 Days of Christmas 🎄 begins 12th of December 2019! Why not check out previous years in the meantime? Join us on Discord!

Game cover for Theatre of Death

Theatre of Death

0 0 0 0
Developer: The Software Shed
Publisher: Psygnosis Limited
Release year: 1994
Age rating: 12
Platform(s): DOS platform icon
Game mode(s):
Singleplayer
License: Abandonware
Visits: 10706

Theatre of Death

No game description available yet

Published: 14.12 2008 by Coreus

Etter at Cannon Fodder hadde tatt planeten med storm, var det flere som ville hive seg på det samme toget. En av passasjerene var Theatre of Death, på mange måter dårlig hybrid av Syndicate og Lemmings møter våpen. Resultatet er en 50 oppdrag lang suppe med spillbarhet det lukter av. Vil vi egentlig utsette oss for dette her?

Det hele virker nokså fint innpakket de første oppdragene, men etterhvert som du får utvidet kontroll, som helikopter, tanks og upanserede (!) personellkjøretøy, skjærer det seg fullstendig. Kontrollene på alt som svever over bakken er mildt sagt horribel, og på toppen av det hele har soldatene dine en tendens til å gå ut av helikopteret selv når ammunisjon flyr rundt ørene – på tross av at du iherdig prøver å få de vekk fra de verste slagene. Det skyldes at du skyter og går ut av kjøretøyet med samme knapp. Hvorfor i huleste er de på samme knapp!? Det finnes absolutt INGEN grunn til at man har lyst å gå ut av tanksen når det står tjukt med juling utenfor.

Skulle stumpen befinner seg utenfor 10mm med pansret stål, er våpen den beste måte for overtalelse. Standard for alle brett er pistolen, som forøvrig skyter som et maskingevær, til landminer, raketter, dynamitt og granater. Øverst i spillvinduet finner du indikatorer hvor mye du har igjen for hvert våpen, samt helse. Du skifter til neste ved bruk av mellomromstasten, og for de brettene hvor du har flere tropper skifter du mellom de på F1 til F4. Det er alltid viktig å holde tak i troppene dine, fordi de har det med å gjøre ting som de selv vil hvis fiender er i nærheten. En jobb de gjør like godt som å fly...

Mangelen på kunstig intelligens er egentlig et kapittel i seg selv. Hver av de blå i troppen din vil alltid følge lederen, han i grønn trikot. Du kan velge å styre hele styrken samtidig, eller dele dem opp for en mer taktisk angrepsvinkel. Men taktikk er strengt tatt vel raust å bruke om «Theatre of Death» - her finnes det ingen. Utfallet av hver kamp er som å kaste krone og mynt, og mye av spillet går ut på å enten lure fienden innenfor rekkevidde eller prøve å skyte dem på så lang avstand som mulig. Arkadekrig er kun morsomt hvis konsekvensene ikke er altfor store.

Så, ikke nok med at kontrollene til tider er hinnsides ræva opphøyd i tilfeldigheter, men du serveres også veldig ofte elendige odds. Oppdragene setter deg som regel i kraftig undertall til fienden. En ond spøk for at spillet kanskje ikke er vanskelig nok fra før. Det er til å bli frustrert over når du ofte må prøve utallige ganger på samme brett og du vet at dine ferdigheter har lite å si for at du har 3 soldater, fienden har 20 og ferdigheter du ikke vet helt å plassere. Heldigvis lar oversiktskartet deg velge mellom 2 til 5 oppdrag av gangen, slik at du mer eller mindre står fritt til å peke ut progresjonen din. Problemet er bare at før eller senere finner du ut at du må innom det forhatte brettet, og da er jo vitsen borte! Kort fortalt; forbered deg på å klare alle 50 brettene, enten du vil eller ei.

Disse velger du via oversiktskartet formet som en halv globus. De blå flaggene er områder du kontrollerer, rød er fiendens mens de hvite tilhører ingen – foreløpig. Det er disse du velger fra og kontrollerte soner skifter automatisk etter hvert oppdrag avhengig av hvilket oppdrag som ble fullført. Her får du smake både brett av gress, ørken, snø og til og med måne før du endelig kan begrave stridsøksen – noe som ikke vil skje på en lang stund hvis du ønsker å beholde deg på skaftet.

Det er tydelig at «Theatre of Death» prøver å være like tøff som de andre i klassen, men resultatet ender opp som noe vi helst kunne ha vært foruten. Briefingskjermen bryter med resten av spillet, ved å bruke «ekte» krigsbilder, noe som er vanskelig å svelge hvis ikke resten av opplevelsen er like seriøs – her er den det ikke. Når pikselsoldatene spaserer rundt på skjermen i beste sofastil uten rustning lurer du på hva som egentlig foregår. Hvis introduksjonen skulle være noen pekepinn, kan man kanskje si at det er mye her det ikke er lagt så mye tanke bak.

For hva er egentlig vitsen med å bruke en overpikselert 3D-intro for å vise spillets navn, når du heller kan vise den med en gang som andre normale spill gjør? Det er ingen andre deler i spillet tar opp tråden fra introduksjonen, så hva er vitsen? Her er det er ingen introduksjon som forteller en historie, det er en intro for å vise hva spillet heter! Det er kanskje likevel ikke så rart, her finnes ingen heller. Se videoen til høyre så skjønner du hva vi mener. Jeg har aldri hørt eller sett noe så borti fjøsveggen! Det er unødvendig og tar opp plass – noe man ikke hadde spesielt mye av på midten av 90-tallet. Megabyte kostet både flis og fjøs den gangen...

Spillet skal dog ha for bakgrunnsmusikken. Den er fengende, men blir altfor repiterende utover i oppdragene. Det er den samme som brukes hele tiden! Koster det egentlig så mye å legge til to, tre ekstra låter for bevare spillerens mental helse? Og hvorfor finnes det inget setup program til spillet? Du må sette innstillingene hver eneste gang du spiller! Er det så vanskelig å lagre valgene mine!? Utallige streker i regningen for et spill det er tydelig har mange punkter på innskrenkingslisten.

Hvis du vil forsikre deg om hvorfor «Cannon Fodder» og «Syndicate» var bra kjøp, trenger du ikke å se lenger enn til «Theatre of Death». Hvis du klarer å forholde deg til en uferdig modell for troppeforflytning, usakelige tilfeldigheter og kan pårope deg som å være en generelt tålmodig person vil du nok kunne sette pris på å bli skutt fra vinkler som bryter med alle fysikkens lover. For resten av oss blir dette for teit. Vi går heller tilbake til å oppgradere våre smarte agenter i «Syndicate» - de klarer iallefall å få jobben gjort.

Score summary
Graphics: 4
Sound: 2
Gameplay: 2
Story: N/A
Total: 3
Review by Coreus

Published 14.12 2008

User avatar

There is currently no gameplay video for this game. But, you can help add it!

You need to login to display files related to this title. No account? Create one today!
The Retro Spirit uses cookies to make the site work. Not that you care, but consider yourself informed. More info.