Det er en tynn linje mellom galskap og genialitet. Det er en om ikke like tynn linje mellom galskap og humor. Adams Douglas trår bevisst over disse uten å bry seg.

Før vi fortsetter vil jeg sette ned foten for noe som wikipedia tar feil i. I skrivende stund mener wikipedia at Terry Jones skrev boken Starship Titanic basert på spillet. Dette er feil, da jeg leste boken et halvt år før spillet ble lansert. Spillet er basert på boken.

Digresjoner til side; historien er uansett episk. Greit, det mangler en hel mil av ting i forhold til boken, men dette til tross er historien mer enn utfyllende nok for et spill i point & click sjangeren. Du etterlates selvsagt med mange ubesvarte spørsmål som i god Douglas Adams ånd aldri besvares, men snarere avfeies som irrelevante av karakterer i spillet, gjerne også når spørsmålene ER relevante. Det er ikke hverdagskost å treffe på spill der karakterene i spillet motarbeider deg intellektuelt ved å fore deg feilinformasjon eller nekter å prate med deg fordi de kan. Men hva er historien? Jo, mens du sitter i huset ditt og slapper av en ettermiddag, kræsjer et enormt stjerneskip inn i huset ditt (med kjølen, red.anm), og du inviteres til å bli med. Først etter du har takket ja og gått inn i heisen, blir du fortalt at noe er riv ruskende galt, men det er for sent å gå tilbake - du må bare prøve å gjøre det beste ut av det. En lovende intro.

I forhold til gameplay, er dette et point & click spill. Heldigvis lyser muspekeren opp når du kommer til interakterbare elementer, og dette gjør ting lett å forholde seg til. Animasjonene i transisjonen mellom scener er fantastisk og passer fint til point & click systemet.

Det er imidlertid et lite ankepunkt du bør ha i bakhodet før du spiller dette spillet. Les boka før du prøver deg. Uten å ha lest boka, kommer du faenmeg ingen vei. Puslespillene, som innledningsvis vil være å skru på tv'en i lugaren din og se på den, er så absurd og motbydelig vanskelig å få til at du må beregne en time på å prøve alle muligheter. Du har alltids google til å hjelpe deg, men jeg vil si at her bør du prøve for alvor før du tyr til walkthroughs og tilsvarende. Du vil få mye underholdning og frustrasjon ut av det.

Spillets lærekurve er tett knyttet til vanskelighetsgraden. Spillet er ikke akkurat det jeg vil kalle vanskelig; det er bare høyst illogisk. Ja, logiske tankemønstre vil bare forverre ting for deg, og det blir bare verre og verre jo lengre ut i spillet du kommer og prøver å løse ting med logikk. På to-tre steder vil du komme til å konkludere med at du er gal om du klarer å gjette ting. I forhold til dette vil jeg bare dele en dyp hemmelighet med dere: Nobody likes a smartass. Spesielt ikke tekniske dippedutter med røde knapper. Og for å løse et viktig puzzle må du faktisk ha kjøpt boxed set versjonen da et hint befinner seg på baksiden av esken.

Grafikken er fantastisk. I et forsøk på å omgå begrensingene i samtidens 3D-motorer, ble starship titanic modellert og rendret i et uttalls videosekvenser. Alle animasjoner og transisjoner i spillet er rendret og mesterlig avspilt. Jeg garanterer deg at du vil bruke tid på å vandre rundt mellom de forskjellige scenene bare for å få med deg hvor vakkert det er å se på. Lydbildet er like fantastisk.

Jeg kan ikke si stort mer enn at dette var et spill forut for sin tid. Det er synd at det ikke kommer flere innen denne spesielle sjangeren da Douglas Adams døde i 2001. Golden DOS Spirit tildeles både som fortjent og som en hyllest til en av vår tids beste humorister.