Når Donald finner et gammelt skattekart på kontoret til Onkel Skrue, er han ikke vanskelig å be. Sammen med nevøene sine drar han avgårde i et dertil egnet fly for å seile verden rundt på jakt etter den største skatten i endenes historie.

Vel, det er det han håper på, iallefall. Like bak følger nemlig Sorte Per og hans skurkegjeng som lar det regne smånisser før de lar en and få labbene sine på Kong Garuzias skatt! Jakten vil ta Donald gjennom travle byer, en snødekt sørpol, egypt og til og med Transylvania! Her skal ingen nebb være urørt.

Quackshot stiller seg litt annerledes til progresjon enn hva andre plattformere angår, fordi enkelte deler av brettene er umulig å nå før du har fått den nødvendige ferdigheten til å progressere. Det seg være tyggegummi-ammo til børsa eller oppgraderte dosugere for å klatre en bratt vegg. Du må derfor besøke de samme nivåene flere ganger i god gammeldags Metroidvania-stil for å få med deg alt. Gitt at du ofte må gjennom de samme partiene flere ganger, kan gjenbruksgraden være litt for mye til tider. Heldigvis er variasjonen mellom brettene mye bedre.

Det er også designet av dem. Her finnes det mange avsatser og bevegende underlag som krever både timing og presisjon. En dose hemmelige gangveier har selvfølgelig også fått innpass. Det er jo noe av det første en vampyrand i Trannsylvania får installert. Hoppingen er dog ikke like presis som i eksempelvis Mega Man, hvor man kan styre hoppet midtveis med pikselperfeksjon. Her har alle hopp litt momentum, noe som gjør en eventuell angre-manøver mye vanskeligere. Du må med andre ord ha mening og gode intensjoner bak hoppene dine her, og det krever litt tilvenning. På mange måter føles Donald litt som kanonkule når han er i lufta, og når vi tenker oss litt om er han jo på sett og vis det også – uten underbukse.

Oversiktskartet lar deg velge hvor du vil at Donald skal fortsette jakten sin videre. Enkelte destinasjoner må oppdages gjennom å finne et bedre skattekart, noe det ryktes at vampyren i Transylvania har i innerlommen. Ettersom Donald utvilsomt er en handlekraftig and som ikke lar seg stoppe med det første, setter han like godt ande-føttene dit først som sist. Hovedvåpenet ditt er en pistol som skyter dosugere, som merkelig nok også lar seg oppgradere slik at du kan klatre på dosugerne. Det er en logikk som delvis passer i den virkelige verden, men er av naturlov å regne i Disneys univers. Når vi tenker oss om har også Rayman brukt dosugere til å klatre på, så kanskje det er noe ved det?

Et liv i Duckburg, eller Andeby på norsk, er ikke nødvendigvis et enkelt ett. Derfor er Donald utstyrt med hele åtte hjerter og tre liv til å begynne med. Her finnes ingen vanskelighetsgrad utover hvilken rekkefølge du velger å ta nivåene i (husk at enkelte lar seg ikke fullføre før du har tilfredsstilt kravene til ferdigheter brettet). Du kan når som helst velge å bytte nivå ved å tilkalle nevøene dine som kommer susende for å plukke deg opp. Men, helse påfylles ikke når du forflytter deg fra et område til det neste, så all helsen kommer godt med.

Donald, den naturlig sinte anden som han er, er også utstyrt med en temperamentmåler som fungerer som en slags udødelighetsbarometer. Plukker du opp nok sterke grønnsaker/frukter, slik som f.eks chili, springer han i et rasende tempo i den retningen nebbet peker. En fiffig detalj som egentlig jobber mer mot deg enn for deg, ettersom du ikke har muligheten til å stoppe opp underveis. Se på det som karakterbygging, om ikke annet.

Som med Disney-titler flest er animasjon og lydbilde solid fra første stund. Selv det er hovedfiguren, Donald, som har fått mest oppmerksomhet her, følger fiender eller bosser like etter. Det audielle er akkurat nok vimsete for en and som har bestemt seg for å reise land og strand på jakt etter en skatt til din Dolly. Den er ikke veldig minneverdig, men underbygger uansett nivåene, på en god måte i tone og stemning.

Quackshot sjekker av mange punkter i det man kan anse som en god plattformopplevelse, og bryter også med konvensjonen om at brett ikke nødvendigvis alltid behøver å gå fra venstre mot høyre. Progresjonen er det opp til deg å velge, men du kommer ikke særlig langt uten å høre etter hva de forskjellige NPC-ene forteller deg. Selv om fiender respawner og at det våpenet du bruker mest, dosuger-pistolen, kun bare uskadeliggjør fiender i en liten stund istedenfor å fjerne dem fra brettet for godt, gjør det egentlig ikke så mye. Dette er solide saker, selv om Donald er en vims. Han får vår "Golden Vims Spirit" i jakten på skatten.