Massive Entertainment er ett studio som virkelig har satt seg selv på kartet i det siste, og er nå i 2008 elsket av strategispillere verden over med deres seneste tittel World in Conflict. Dog ser jeg fortsatt på de litt som en ”underdog” i ett marked som er uttilgivelig for feiltagelser. Deres siste sjakktrekk var å frigi Ground Control til å bli gratis tilgjengelig for massene (hører jeg flere som roper hurra enn bare oss her i TDS?). Ground Control og World In Conflict er lik på mange måter, dog var det GC som var starten på det hele i 2000 for Massive Entertainment, og dette var det som skapte hjerterom for de svenske utviklerne hos den harde kjerne innenfor spillverdenen.

Historien til Ground Control’s er satt til år 2419, hvor selskapene Crayven Corporation og Order of the New Dawn kjemper over ressurser på planeten Krig-7b. Du trer inn i rollen som en kommandør på på Crayen sin side. Order of the New dawn er allerede ett hestehode foran deg og har allerede satt inn tropper på planeten. Det blir din oppgave å stoppe dem for å få herredømme, noe som selvfølgelig ikke blir lett. Selvfølgelig er det noen twists and turns i historien, og jeg avslører vel ikke for mye hvis jeg sier at det er to kampanjer.

Spillet er ganske standard for sjangeren; hvor man får kontroll over en bunke tropper som man utfører forskjellige mål på de ulike oppdragene. Dog det som skiller klinten fra hveten her er at du har ingen base- eller enhetsbygging. Du kan tilkalle forsterkninger noen ganger under spillets løp. Dette gjør at du må ta virkelig vare på dine enheter, og de blir med dette automatisk mer verdifulle enn i spill som C&C hvor du kan bare pøse på med enheter så lenge du har ressurser.

Spillet er veldig bra satt opp med tanke på de forskjellige vanskelighetsgradene. Du finner alltids en grad som vil passe til deg, enten om du er ny til sjangeren eller hardbarka strategispiller som er ute etter en virkelig utfordring på den vanskeligste vanskelighetsgraden. Når du starter spillet vil du bli hilst velkommen av en veldig detaljert treningsmodus, hvor du blir kjent med det du trenger og enda litt mer for å spille spillet. Virkelig en god start for å få full utnyttelse av spillet.

Grafikken er i full 3D, detaljnivået er høyt, men animasjonene er litt halvveis på enhetene. Spillets futuristiske setting har gitt designerne lov til å bruke våpen som puls og laser, dog er det lite i grafikken som gjør det nok ”flashy” for at det ser skikkelig moro ut. Men det å se en av spillets flygeenheter regne kuler og krutt over sine motstandere er faktisk veldig visuelt tilfredsstillende.

Spillets absolutt svakeste side er definitivt lyden. Mye av kampene høres ut som kasseroller og hjulvisp som slås på av en småbarn med ADHD - en traurig opplevelse. Stemmeskuespillet er likevel noen ganger bra - et must hvis du skal falle for historien, noe jeg dessverre ikke greide å gjøre her.

Spillet tilbyr også flerspillermodi, noe som alltids er fint. Når man er lei av å spille mot spillets kunstige intelligens, er det bare å hive seg inn i multiplayer-menyen og sette i gang en kamp mot en venn eller fiende.

Spillet har en minimalistisk touch i forhold til andre RTS spill som man kjenner, her er det ikke mye menyer og lignende, og dette er egentlig veldig befriende. Det gir mer rom på skjermen for hva som virkelig er kjernen til det hele, nemlig kampene.

Tross spillet små skrammer i lakken, er det mange lovord å finne i oppsummeringen av Ground Control. Alt i alt et spill som vil gi deg en tilfredsstillende strategisk opplevelse. Hvis du ønsker en skikkelig opplevelse innen strategi og bryr deg mindre om historie og slikt, anbefaler jeg heller 2-eren i serien som er virkelig en perle av et spill.

Oppdatert 23.04.08