Det var en ting verden manglet, noen tøff nok til å kunne bære våpen og samtidig gjøre det med stil. Fyren med den gule militærsveisen og kjappe replikkene startet sin historie her. Med en ond doktor som truer med å ta over verden er vår tyggegummi-tyggende skyteglade venn klar for å ta opp kampen i sann Apogee-stil.

Historien er rimelig enkelt; Året er 1997 og en ond doktor ved navn Dr. Proton har med sin robothær tatt over Los Angeles, ønsker ikke å stoppe der. Du, Duke Nukem, selvutnevnt helt er innleid av CIA som jordens siste håp i å stoppe Proton og hans hær med TechBots. Ved å finne frem sin trofaste blaster og redselsløst hogge i vei på alskens utenomjordiske farer ble det din oppgave å lede han helskinnet igjennom de ulike nivåene.

Utformet som en atypisk plattformer, er spillmekanikken nokså enkel å komme inn i. ALT lar deg skyte, mens CTRL sender Duke hoppende. Piltastene lar deg kontrollere figuren i alle retninger, bruke objekter som heiser og nøkkelkort. Brettene er som regel delt opp i flere deler, knyttet sammen med dører og teleportere. Noen ganger trenger dører forskjellige typer nøkler (rød, grønn og blå), noe som sender deg jaktende rundt på brettet. I tillegg trenger du noen ganger også andre typer objekter, slik som kretskort og lignende.

I sann Apogee ånd, er selvfølgelig alle brettene overdrysset med fiender i alle former som vil deg til livs og forhindre at du når mål. Alt fra helikopter, roboter og organiske former til de mer typiske pigger og fallgruver. Et uheldig møte med disse sender helsen din hodestups nedover, og da trengs det litt god gammeldags helse. Her fins en rekke variasjoner, alt fra kalkunlegger og cola bokser til nukleider som gir deg full helse. Ved siden av å pleie helsen, kan du også gi pistolen din det den fortjener gjennom oppgraderinger. Dette gjør den kraftigere mot fiender, og essensiell mot senere bosser. Spillet er delt opp i episoder, hver med en rekke brett hvor det siste alltid avsluttes med en eller annen type boss.

En av kjennetegnene til Duke Nukem og mange andre Apogee titler var den krasse bevegelsen når man beveget seg i de ulike retningene. Wikipedia kaller dette "blokk"-bevegelser, hvor man istedenfor å flytte seg i piksler som er vanlig idag, flyttet karakteren i 8x8 piksler store blokker. Dette gjorde opplevelsen, i søken etter et bedre ord, "firkantig" og stakkato.

Duke Nukem er likevel en av historiens klassikere med sin "alt kan ordnes"-holdning til ulike farer og gale maktsyke folk. Kanskje en av grunnene til at Apogee hadde en såpass stor suksess som de fikk med denne første episoden av Duke Nukems kamp mot lumsk ondskap. Idag er dette ikke akkurat et spill man bruker lang tid foran skjermen på, men i 1991 var det ikke umulig. Det kapret alle plattformfans sine hjerter, og det med god grunn. Ingen kunne mislike en kraftig basun av en kar med en grøntskytende pistol og gul militærsveis.