Den rosa klumpen med små føtter som raser avgårde over skjermen er synonymt med Japans forkjærlighet for alt sukkersøtt. En alltid positivt innstilt sak, som mer enn gjerne hjelper Drømmelandet når det står ovenfor fare. Med en rekke unike krefter er han selvskrevet for hasardiøse oppdrag. Den ikoniske muligheten til å glefse over alt mulig rart for å så spytte de ut igjen som prosjektiler og evnen til å fly er faste innslag i de fleste Kirby-spillene.

En av de mest morsomme egenskapene er likevel å kopiere visse fiender. Etter å ha svelgt dem, kan Kirby overta egenskapene deres. For først gang i serien er det også mulig å kvitte seg med dem til fordel for å få med seg en hjelper av samme kaliber. Dette åpner opp for en veldig stor variasjon i gameplay fordi du må balansere mellom å ta de gode våpnene selv eller ekstra muskelhjelp. Noe som eksempelvis er veldig kjekt på bosser.

Intet Kirby-spill ville ha vært verdt SNES-kassetten de var printet på hvis det ikke fantes nivåer som sprudlet glede. Vi kan berolige alle sammen her og nå, de er det mer enn nok av her! Alt er faktisk så overveldende positivt og bra gjennomført at du aldri verken blir lei, oppgitt eller kjeder deg. Litt av en bragd! Mye av det kan vi takke hvordan spillet er bygd opp på. Du skjønner, Kirby har foruten om å være en rosa marshmallow, som går rundt å spiser ting som er mye større enn seg selv, også brett fordelt opp i hva som best kan beskrives som en rekke mini-spill eller kapitler. Hver av disse forteller en historie på en eller annen måte, illustrert med humoristiske introduksjoner det ikke går an å hate.

Det første av dem er «Spring Breeze», en fornyet utgave av originalen fra «Kirby's Drem Land» med noen forskjeller. «Dyna Blade» er nytt i Kirby-universet og handler om at du må stoppe en enorm fugl som herjer landet avlinger og er nokså forskjellig fra de andre. «Gourmet Race» tar et steg vekk fra alt annet og handler alt om kappløp. Kom først til målstreken og spis mest mulig frukt og mat for å vinne. «The Great Cave Offensive» er et eventyr hvor Kirby utforsker en hule på jakt etter mest mulig gull og gylden mynt med mange referanser til andre Nintendo-spill. «Revenge of Meta Knight» er en unik serie med brett hvor alt går på tid. Landet trues av «Meta Knight» sitt skip som prøver å ta over Drømmelandet, mens Kirby prøver å ta det ned.

Det aller største kapittelet er «Mily Way Wishes» med flere bosser og uten muligheten til å kopiere fiender som tidligere. Istedenfor får du velge fra ferdigheter du har oppsamlet deg, litt på samme måte som i «Lomax».

Utover det finnes det undermoduser som «Samurai Kirby» og «Megaton Punch», begge handler om kjappe reflekser mot enten CPU eller en annen spiller. Til sist finner vi «The Arena» hvor du møter alle bossene i spillet en etter en – den ultimate utholdenhetsprøven!

Kirby Super Star har uten tvil vannvittig mye innhold innbakt i en pakke det er vanskelig å ikke like. Musikken er oppløftende, positiv og lekende og det visuelle er i god, skuddsikker SNES-kvalitet. Om det er noe å sette fingeren på så må det være at det kan være vanskelig å få med seg alt som foregår når det skjer mye på skjermen. Kampene kan bli nokså kaotiske, spesielt hvis du har kopiert deg opp en hjelper som styrer av CPU-en. Den tar seg som regel av all den ugang den klarer å finne, en jobb den klarer veldig, veldig bra. Baksiden er at i trange rom er det så godt som umulig å se hvem som treffer hva. Heldigvis er helseindikatoren fin å titte på hvis du er usikker på hvor mye bank den rosa klumpen egentlig får.

Selv om Kirby har sin unike og særdeles spesielle måte å både presentere og oppdele innholdet på, bærer det ingen preg på opplevelsen. Å klare mesterstykke å både være så innovativ og unik, med en slik leveringsevne kvalifiserer til vår «Golden DOS Spirit»-utmerkelse – den får Kirby ikke lov å kopiere!