Sportsspill i DOS er en sjanger med ikke alt for mange lyspunkter, Winter Challenge (WC)
derimot er med på å gi sjangeren et bedre rykte.

Winter Challenge ble utgitt i 1991 av Accolade, og ettersom de ikke hadde noen avtale med IOC er ikke WC et offisielt OL-spill. Noe som kanskje er like greit ettersom de offisielle spillene til sommer- og vinterleker bruker å være langt under pari. Se for øvrig vår anmeldelse av Winter Olympics: Lillehammer '94.

WC starter i en hovedmeny hvor man har valget mellom trening og mesterskap, der man i sistnevnte konkurrerer mot datamaskinen. Man konkurrerer i øvelsene langrenn, skiskyting, aking, bobsleigh, skøyter, hopp, storslalåm og utfor. Det er også mulig og konkurrere mot venner, men ikke samtidig.

Svakheten til WC er at flere av øvelsene er like som for eksempel bobsleigh og aking hvor grafikken er lik og har man først spilt den ene øvelsen er det ikke like gøy å spille den andre øvelsen.

Skal du spille mye WC må du regne med å investere i et nytt tastatur etter en stund, ettersom flere av øvelsene krever intens trykking på enter-knappen for at utøveren skal bevege seg framover. Foruten enter-knappen brukes piltastene for å foreflytte seg til sidene og WC har også støtte for joystick!

Det som trekker karakteren ned er at det er litt ensformig, spesielt skøyter og langrenn skiller jeg seg ut som ekstremt kjedelige. I skøyteøvelsen skal man trykke på enter så raskt som mulig mens man samtidig må passe på at man ikke kommer for nær tribunen eller indre bane, og dette skal man gjøre i x-antall runder.

Det som gjøre WC til et godt spill er øvelsene hopp, skiskyting og alpint er både morsomme og utfordrende. Spilltiden blir lang fordi man hele tiden ønsker å forbedre resultatene sine i disse øvelsene.

PS: Skal du spille WC på DOSBox kan det hende du må gå via setup før du starter øvelsene, hvis ikke kan du kanskje bli kastet tilbake i DOS.