Har du noensinne lurt på om det finnes brukbare steampunk spill? Det finnes mange slike, men ingen er helt som Thief 2: The Metal Age. I likhet med forgjengeren, Thief: The Dark Project, stiller Thief 2: The Metal Age i en særklasse blandt samtlige spill jeg har spilt.

Historien i Thief 2 tar plass noe tid etter Thief: The Dark Project. De hammersvingende Hammerites har utviklet seg til å bli Mechanists (mekanikere, red.anm), og disse er om ikke mer fanatiske på å denge folk med hammere og lage vandrende roboter med kanoner(!). Hammerites har en plan, og Garret vikles inn i denne ganske motvillig. Når du setter deg ned med spillet, har du flere timer foran deg med utforsking, lek, og ikke minst særdeles underholdende moro mens du sniker deg frem og tilbake og prøver å holde byvaktene LANGT unna.

I forhold til gameplay leverer spillet langt mer enn hva samtidsspillene gjorde. Eksempelvis kan vi jo slakte gameplayet til Half-Life i forhold til hva Thief 2 leverer. I tillegg til de mesterlig utførte kontrollene til Thief: The Dark Project, har du her også et mye større og utvidet utvalg av utstyr til å klare oppdragene dine. Rope Arrows er gjort mer tilgjengelig enn før, og oftere enn i Thief: The Dark Project kan du bruke de for å faktisk komme deg inn på ellers vanskelige eller usannsynlige plasser. Thief: The Dark Project leverte også en noe fastlåst progresjon i oppdragene, noe som gav meg tidvis en smak av å bli styrt fra A til B uten å kunne gjøre noe. Thief 2: The Metal Age stilte meg imidlertid helt fri på så og si alle oppdragene til å gjøre hva jeg måtte ønske. Et oppdrag er å bryte seg inn i en katedral og lytte til noens samtale, og her kan du benytte flere veier for å komme deg usett inn i katedralen. Jeg har til dags dato ikke sett noen som leverer bedre enn dette!

Historien er om ikke enda mer utbrodert og mesterlig utformet enn hva Thief: The Dark Project var. Du starter med at du bryter deg inn i et hus for å hjelpe kompisen din, Basso, med å få kjæresten med seg ut så de kan drive og snikkose i buskaset, og etter dette må du til havneområdets lagerhus for å stjele nok til å betale husleien. Det er her du snubler over små ledetråder som sakte vikler deg motvillig inn i en større konspirasjon som involverer byvaktene, politiet, og ikke minst The Mechanist's Order. Jeg må si at jeg hadde ikke ventet å føle en slags sympati overfor Garret da det gikk opp for meg hvilken utakknemlig evne han har til å bli ufrivillig viklet inn i alt mulig rart. Jeg kan ikke si stort mer enn dette om historien uten å presentere en hel rekke spoilere, men dere vil skjønne hva jeg prøver å si her når dere prøver å snike dere inn i politistasjonen...

Grafisk stiller spillet med så og si den samme grafikken som i Thief: The Dark Project. Now bedre grafikkvalitet er det selvsagt, men i forhold til samtidens populære spill, eksempelvis Quake, Unreal, Half-Life, Counter-strike, osv, stiller nok Thief 2: The Metal Age på en lavere hylle. Jeg synes personlig at spillet kunne hatt en mye mer utført grafikk enn det det har, men med atmosfæren ellers, i tillegg til gameplay, vil jeg si at grafikken ikke er det viktigste i dette spillet.

Lydmessig må jeg rett og slett si at jeg er overveldet. Lydeffektene, konversasjonene, og ikke minst det faktum at du har stemmen til skuespillerne bak Colonel Saul Tigh (Battlestar Galactica 2003), Dr. Zoidberg (Futurama), og etpar andre jeg overlater til dere å få barndommens oppdagelsesglede av å oppdage. Musikken er litt mer ambient nå enn hva den var før, og du får tidvis følelsen av å tre inn i ei felle uten grunn. Rett og slett mesterlig utført.

Siden spillet stiller i samme gate som Thief: The Dark Project, og ikke minst leverer enda bedre, har jeg ikke noe valg. Min sans for kvalitet og kjærlighet for de unike og uforglemmelige spillene fra yngre dager tvinger meg til å gi spillet en mer enn velfortjent Golden Dos Spirit Award.


En liten advarsel...
Som dere sikkert vet, så er det dessverre slik at de beste julenøttene er oftest de som er hardest å knekke, og som gir deg mest mulig frustrasjon før du endelig kan nyte de. Det samme gjelder klassiske dataspill, og dessverre må jeg innrømme at jeg har måttet ty til alkohol for å døyve irritasjonen over å ikke få spillet til å fungere. Det er dessverre slik at spillet er vanskelig å få installert riktig. Jeg kan prøve å gå dere gjennom dette så dere er klare over hva som må gjøres i noenlunde grove trekk.

1: Installer spillet ved å starte command prompt (cmd.exe), starte installasjonsprogrammet D:\setup -lgntforce (bytt ut d: med det som er cd-rom stasjonsbokstaven din). Vent så i ca. 1-2 timer (dette er ingen spøk) før installasjonsprogrammet faktisk starter.
2: Når spillet er installert, patch spillet opp til v1.18. Patchen kan lastes ned her.
3: Korriger prosessor affnitet (dette har med flerkjerneprosessorer å gjøre). Guide til hvordan dette gjøres, finner du her.
4: Rediger USER.CFG i katalogen du installerte spillet i. Fjern semikolon i linjen som ser slik ut: ;safe_texture_manager
5: Installer ddfix. DDfix finner du her.
6: Start spillet og avslutt så fort du kommer til menyen.
7: Åpne CAM.CFG i katalogen du installerte i. Nest nederste linje har med skjermoppløsningen å gjøre, og jeg vil anbefale å sette den til følgende verdi: game_screen_size 1280 1024
8: Åpne ddfix.ini (skal ligge i katalogen du installerte spillet i, jfr. pkt. 5). Sett samme oppløsning som i pkt. 7 (1280x1024).
9: Høyreklikk på Thief2.exe, velg properties, deretter Compability. Sett kompabilitetsmodus til Windows 2000, og at spillet krever administratorrettigheter.
10: Nyt spillet.

Om dette skal ha gitt dere en anelse motvilje mot å prøve spillet, så håper jeg dere klarer å gi det et forsøk likevel. Dere vil ikke angre dere.