Hva passer vel ikke bedre i disse juletider enn et spill hvor handlingen utspiller seg i nettopp jula? I den ikke så veldig fjerne fremtiden, i år 2010, har vinteren senket seg over New York. Julebordet i Metrotech Chemical Company er godt i gang, og klokken 18 bryter det ut en brann på kjøkkenet. Skvadronen til Peter og Daniel er de første på stedet, og rykker inn for å starte slukningsarbeidet.

Du styrer skvadronens sjef, Peter, uten at det medfører nevneverdige ansvarsoppgaver. Med deg har du Danny, din nestkommanderende. I motsetning til Daniel, som kun har en øks for å slukke flammene, har du en utømmelig vannkanon på ryggen. Denne kanonen kan oppgraderes for å sprute mer vann på kortere tid, og følgelig også slukke brannene fortere. Kanonen har to forskjellige modus operandi; en hvor man skyter vann rett frem og ut av skjermen, og en annen hvor man skyter ned i bakken umiddelbart foran deg. Disse må alterneres for å kunne slukke alle brannene, og når det virkelig presser på, kan det være nettopp dette som skiller deg fra å bli en haug med bacon. Etter hvert som brannen utvikler seg, blir det vanskeligere og vanskeligere å slukke brannene uten å brenne seg, og med jevne mellomrom kommer det også brannbosser du må bekjempe for å komme videre.

Det vil ikke gis noen score på dine prestasjoner, men du kan redde overlevende underveis, og hvis du slukker alle flammene mellom brannbossene vil du kunne klappe deg selv på skulderen med beskjed om at du har slukket 100%. Det gir deg ikke noe ekstra å ha slukket alt.

Læringskurven på spillet er ikke spesielt bratt, men avhengig av vanskelighetsgraden du velger, vil det komme mye eller lite flammer mot deg, og de vil bevege seg raskere og raskere i takt med vanskelighetsgraden. Grafikken på spillet er etter min personlige oppfatning, helt perfekt. Det er klare, definerte linjer, og en utmerket pixelering. Dette er den typen grafikk som gjør at jeg blir helt varm i hjerterota. Ikke så mye fuzz med 3D og skyggelegging, kun hardcore spillbarhet.

Musikken er nok noe av det jeg likte best med spillet, selv om lydsporet er veldig repetativt. Det går i synthrock som kun dataspill på 90-tallet klarte å produsere, og selve beaten vil jeg si er på høyde med noe av det beste fra Street Fighter-serien og F-Zero.

Når du har gått gjennom spillet en gang, har du på en måte gjort alt du kan gjøre, og det finnes ikke noen måte å lagre spillet på. Selv om det er en one trick pony tar jeg det frem igjen og igjen, og jeg ønsker gjerne at flere kan ta del i spillegleden i dette spillet.

Som en oppsummering vil jeg nok gi spillet en solid 4,5 av 6 mulige, hvor jeg trekker poeng for at det ikke er flerspiller. Du har tross alt med deg Danny gjennom hele spillet, og det hadde vært artig om han kunne være spillbar. Jeg trekker også litt poeng for at det kun er 1 historie, og at spillet er relativt kort, men på tross av dette er det et spill jeg vil anbefale på det varmeste.

God Jul, og god fornøyelse!