Det slutten av det 21. århundre, og Parker jobber som gruvearbeider på Mars for et stort selskap ved navn «Ultor». Han kom dit for å hjelpe både seg selv og menneskeheten, men forholdene viser seg fort å være det stikk motsatte av den utopien han hadde sett for seg. Her er det harde kår, og ingenting skal vise seg å være lett.

Jordens edle metaller og mineraler er på randen, så Mars er neste steg i å bevare menneskehetens eksistens. Problemet er bare at den driften «Ultor» kjører er menneskerettigheter og forsvarlige vilkår fremmedord. Sånt blir det bråk av blant gruvearbeiderene, og en dag er det nok. I et utbrutt blant arbeiderne får Parker tak i et våpen og flukten mot frihet har startet.

På ferden fra bunnen av gruvene, til bakkenivå og enda høyere bærer gjennom terreng godt bevoktet av vakter og roboter. Du starter i det små, men slagvåpen og pistoler, men bygger deg sakte opp med kraftigere skyts når motstanden blir større. En av Red Factions kjennetegn er noe som kalles «Geo Mod»; muligheten for å sprenge terreng for å komme seg bedre frem eller gi deg bedre posisjoner mot fiender. I enkeltspillerdelen er det kun et par steder du absolutt trenger å sprenge omgivelser for å komme deg videre, men valgfriheten er likevel stor. Å knuse veggene rundt døra istedenfor å bruke den som den var ment til, er alltid underholdende og baner vei for mye eksperimentering.

Eventyret oser gjennom mange varierte omgivelser, fra gruver og underjordiske passasjer, og overflaten av mars, romstasjoner og høy sikkerhets-komplekser. Kjøretøy finnes det også en rekke av, blant annet ubåter, biler og armerte romskip. De har hver sine karakteristiske oppførsler, og ikke alle er utrustet med våpen.

Enspillerdelen har mye variert for seg både i miljøer, fiender og historie. Fortellingen vi blir presentert er bra og gir små drypp av informasjon nok til å ville fortsette for å se hva som skjer. Fra kidnapping og ødeleggelse av romstasjoner, sitter man igjen med følelsen av at mye har skjedd siden det lille opprøret nede i gruvene og at det er starten på noe veldig stort.

Med på laget ditt er ymse karakterer som alle har sine forskjellige grunner til å hjelpe. «Hendrix» har også sett seg lei på «Ultors» måte å håndtere business, og bistår deg med tekniske ting som å hacke terminaler eller geleide deg mens du spiller. «Eos» er den andre store figuren vi møter, lederen for den røde fraksjonen. Etter at du har kidnappet lederen for «Ultor», nemlig «Gryphon», finner du ut at det er Dr. «Capek» som stod bak sykdommen som herjer vilt blant gruvearbeiderne. Den gale doktoren har nemlig tuklet med nanoteknologi, som tydeligvis hadde noen uante bivirkninger, nemlig «The Plague». Når du og «Eos» møter «Capek» i hans hemmelige undergrunnsbase forteller han at det fins faktisk en kur, dog ikke uten kamp.

Etter å ha tilkalt hjelp av «The Earth Defense Force», bærer det opp mot «Ultors» romstasjon for å ta ut forsvarsystemene slik at forsterkningene kan nå frem. Kun hårstrå fra å bli med i eksplosjonen når romstasjonen går ned, klarer Parker å flykte i en rømningssonde, og lander tilbake på Mars. I mellomtiden har «Ultor» tatt frem de store våpnene, nemlig erfarne soldater med kun ett mål; å ta deg. Ledet av en kvinnelig slakter av en soldat, nemlig «Masako», er sluttmålet klart; hun må taes av dage.

Både grafikk og spillfølelsen her bærer mye preg til en annen kjent kult-klassiker, nemlig Half Life. Mye er latt over til spilleren, slik som taktiske hopp, utnyttelse av terreng og få hint hvis du sitter fast, og gir en «rå» spillopplevelse på den måten at det går an å feile veldig mye. Er du for eksempel tom for sprengstoff når du må sprenge deg vei for å komme videre, sitter du fast. Hvis noen av NPC-ene som du av og til har med deg ikke skjønner hvor de skal hen, skjer det samme. Det er mye tilfeldigheter i Red Faction, og krever at du lagrer ofte hvis du ikke er vant til det.

Den kunstige intelligensen, om den kan kalles det her, på motstanderne dine er ikke heller noe å rope i taket for. De har som regel en tendens til å springe unna når du sikter på de, og gjemmer seg sjelden taktisk og samarbeider så godt som aldri. Fiendene setter seg også fast i underlag eller bratte trapper hvis omgivelsene er spede, og kan ytterligere utnyttes via «GeoMod». For å toppe det hele er ikke akkurat stemmebruken spesielt logisk heller.

En vakt roper som regel når han ser deg og skifter til noe i sjangeren «I'm unarmed!» hvis han blir skutt på. Hvis samme vakt forsvinner bak en vegg eller utenfor synsrekkevidde, er han like pågangsvillig i det han ser deg neste gang. Gjerne då med «It's my lucky day!» eller noe lignende. Det hele blir komisk når du eksempelvis først får «You're mine Parker!», etterfulgt av «I'm unarmed!» når han springer vekk, og «It's my lucky day!» når du møter på han igjen.

Red Faction har også støtte for flerspiller, noe som ifølge de som fortsatt spiller det, skal være veldig underholdende. Takket muligheten med å forme omgivelsene til din egen gane, gir det mye rom for taktiske valg. Det er mulig å spille opp mot 32 spillere samtidig på nett. Det finnes utallige fansider på veven til serien, såvel som originalen (se sist i omtalen for lenker). Det følger forøvrig også med en karteditor, «Red», som gir muligheten til å lage egne brett, til egen og andres forlystelse.

Spillet har også et utbredt arsenal forutenom de på kjøretøyene. Faktisk over 12, noe som er særdeles mye. Fra strømbatong og lyddempet 12mm pistol, til rakettkaster, eksplosiver, presisjonsrifler og railgun. Det er mildt sagt nok å velge i, og rett verktøy til jobben får den som regel gjort.

Spillet som startet en serie som nå teller tre hele etterfølgere, nemlig Red Faction II og Red Faction: Guerilla, er en klassiker alle FPS-fans bør få med seg. Selv om spillet er vanskelig selv på medium, er det gøy å gå tilbake å se hvor langt utviklingen har kommet siden då. I en ånd som Half Life, Perfect Dark og James Pond til N64 var med å definere, står Red Faction godt som egen tittel og som starten på en franchise. Vi beærer opprørene med vår «Golden DOS Spirit» for vilje og mot til å kjempe videre!

Merknader:

• For å kunne spille Red Faction på moderne PC-er trengs Pure Faction – en patch som gjør det mulig å komme rundt mange av de begrensningene spillet har. (F.eks maks 2GB RAM)
  Se: http://purefaction.org/
  
  
• For mer info om spillet og historien, se: http://www.redfactionwiki.com/wiki
  
• Community: www.red-faction.com, http://www.redfactionview.net