SNES var som et gavedryss til spillere «back in the days». Fruktig grafikk og morsomt gameplay var liksom fellesnevneren for mange av titlene konsollen huset, før det ble produksjonsslutt så sent som i 1999. Mange har også blitt portert til Gameboy Advance og dagens tittel er intet unntak.

Pocky, en ung japansk jente sammen med den vaskebjørnlignende tanukien Rocky får en kveld vite at alle i «Yõkai»-stammen er under en mystisk kraft som gjør at de blir helt merkelig i hodet. Gal med andre ord. Sammen reiser de ut på eventyr på jakt etter hva det er som er årsaken. I samme ånd som Rayman står det en ond mystisk figur back, her kjent som «The Black Mantle». Gjennom nivåer inspirert av japanske myter og folkesagn må de sammen skyte, koste og feie vekk de som står i veien for dem.

Før vi går videre, la det være klinkende klart; Pocky & Rocky er særdeles vanskelig. Selv om det er mulig å spille to samtidig og justere vanskelighetsgraden, er dette fortsatt en tålmodighetsprøve. Det er kanskje til og med spiseskjeen vanskeligere enn Mega Man – ta hintet! To spillere samtidig gjør det ikke nødvendigvis lettere, hovedsakelig pga. fps-problemer («slowdowns») når det skjer mye på skjermen samtidig – for det gjør det.

Pocky og Rocky har begge to hovedangrep, kortkasting for Pocky og løvkasting for Rocky. Sekundærangrep er for begge en «koste»-manøver som lar deg feie vekk enkelte prosjektiler og fiender. Pocky bruker noe som ligner en piassavakost, mens Rocky, i god tanuki-ånd, vifter istedenfor med halen. Det krever litt tilvenning for å skjønne når du kan og skal bruke sekundærangrepene, spesielt kommer de sin til sin rett under bosskamper.

Hver figur har også et superangrep som du kan bruke en gang per liv. De fjerner alt på skjermen, og er siste utvei fra en kronglete situasjon. De er særdeles sjeldne å finne så bruk de kun når du absolutt trenger det! Dvs., når det brenner på dass og det ikke er noen annen utvei. Vi anbefaler å spille sammen med noen, fordi då har du iallefall noen å skylde på når det går rett vest.

Totalt er det seks verdener med relativt få og korte i mellom. Det som gjør det hele så hinsides er alt som skjer på skjermen til enhver tid. Det er sjeldent en rolig stund å finne, og de få gangene man serveres et stille parti har man spilt såpass til å bli skeptisk. Pocky & Rocky er oversaltet med utilgivelige situasjoner at det er helt nødvendig å hele tiden være på tærne. Våpnene påvirkes også av hvor mye helse du har, og blir verre med synkende helse. Det er en ond spiral som kun ender dit utvikleren vil – tilbake til startmenyen.

Hvert nivå har som regel flere småbosser før du når sjefen sjøl. Alt i dette spillet tåler overraskende mye, og det tok f.eks oss nesten 10 minutter å ta knekken på ondingen sjøl, «The Black Mantle». En lang utholdenhetsprøve som heldigvis lar deg fortsette på verdenen du kom til, hvis du mister alle livene dine. Vær også obs på at ekstraliv deles mellom alle spillere, og du starter kun med tre! Paradoksalt nok blir altså spillet vanskeligere fordi dere deler antall liv, samtidig som det blir enklere fordi fiender på brettene justeres ikke opp, om du spiller med en venn.

Våpnene dine kan oppgraderes ved å plukke opp røde eller blåe sfærer. De røde gir deg ild, mens de blå gir et våpen med spredning. Blander du sfærer går kraften på våpenet ditt ned. Det finnes også dyr som du kan ri på, som gir deg overtaket en liten stund. Du starter med fire helsehjerter og får en ny for å klare et brett. Hjerter har flere stadier, som f.eks «halv» og «kvart», og hvor mye du taper avhenger av hvilken fiende du blir angrepet av.

Grafisk er dette smørkaken i SNES-sortimentet. Detaljene er her, animasjonene er gode og alt flyter som regel veldig bra – foruten om SNES-begrensningene når det skjer mye på skjermen, som vi snakket om tidligere. Spesielt liker vi godt mellomsekvensene som fungerer som et nødvendig avlasting for å fortelle spilleren hva som foregår. Selv om den er tynn som ei pappskive gjør det rett og slett ingenting. Det er fornøyelig og morsomt å se detaljrikdommen og fantasien de skildrer. Miljøene er kanskje ikke så variert som man kunne ha ønsket seg, og faller god for endel stereotyper brukt så altfor ofte. Ond mann med spåkule anyone? Men det er likevel ikke til å komme unna; Å spille som jenta Pocky og den vaskebjørnlignende Rocky føles unikt og naturlig.

Det går som hånd i hanske med premisset om å bygge på japanske folkemyter. Sannsynligvis vil ingen bite seg merke i at det faktisk er endel referanser her og heller ta spillet for det det ser ut som; et generisk «skyt-dem-i-biter»-spill med barnslige og søte karakterer. Eksempelvis er mange fiender inspirert av det de visuelt representerer, herav «Kappas», «Obake» og «Y?rei» og representerer onde makter på lik linje med «draugen» og «svartedauen» fra norske sagn.

Audielt er det elektronika beat mikset med myke toner, mystikk og tradisjonell japansk musikk som gir et actionpreget og arkadeinspirert inntrykk. Lydeffektene er gode nok til å aldri bli irriterende og følger «de lydene man forventer» av et arkadeskytespill. Vi kan ikke annet enn å like det, det passer temaet og spillet godt.

Selv om Pocky & Rocky er en utholdenhetsprøve både for hender og gamepads er det fornøyelig stort sett hele veien igjennom. Tross spillets tre vanskelighetsgrader, er det fortsatt hardt som stein på det enkleste. Heldigvis har du uendelige «continues» slik at før eller senere så vil du kunne komme deg videre. Det finnes riktig nok inget passordsystem som lar deg forsette der du slapp, så her er det bare å benke seg. Dette er en fest for alle de som satte pris på alt det SNES-eraen tilbød og lar deg reise tilbake til en tid hvor ting var litt enklere. Det er dette gaming handler om; ren skjær glede som krever sin gutt og jente, sammen med en god dose flaks og ferdigheter. Når jeg og brodern leide dette til Super Nintendoen var det med bedåring og måpende ansikt vi tok innover oss Pocky & Rocky sitt univers. Med en nostalgisk tåre og mangel på ord titulerer jeg dette som et av de beste SNES-spillene noensinne.


Andre notater

• Seriens opprinnelige navn er Kiki Kaikai som betyr «Mystisk spøkelsesverden» og kom ut i 1986 til MSX2, PC Engine og arkademaskiner.
  
• Pocky er heter opprinnelig Sayo.
  
• Rocky, vaskebjørnen, er kjent som Manuke i japan. Han er heller ikke en vaskebjørn, men ble omtalt som en for de amerikanske og europeiske utgivelsene.
  
• Rocky var sistebossen i det opprinnelige spillet, Kiki Kaikai.
  
• Pocky & Rocky opprinnelige navn er «Kiki Kaikai: Nazo No Kuro Manto» og betyr «The Riddle of the Black Mantle».
  
• Dette er det første spillet presentert av Natsume og det første i serien frigitt utenfor Japan.
  
• I den europeiske utgaven har all tekst i mellomsekvenser blitt fjernet! Hva i all verden tenkte de på!? For de som faktisk vil ha historien, belønnes isteden med å piskes lett i trynet gjennom hele spillet. Dette er en enorm strek i regningen, og bør slettes fra kloden ASAP!
  
• Mer info sier du? [url=http://www.hardcoregaming101.net/pockyandrocky/pockyandrocky.htm]Les mer om denne spennende serien du aldri har hørt om før, her[/url].