Idag tar vi deg tilbake til en tid før Blizzard ble store! Dagens omtale er en av firmaets første store titler, et solid stykke nostalgi innpakket i et hylster som sprudler av action, sjarm og gjennomførelse. Vi snakker selvfølgelig om Black Thorne.

Spillet er et nokså typisk platformspill, hvor du styrer en karakter gjennom utallige brett med forskjellige hinder, fiender og utfordrer å løse, mye likt som det vi finner i titler som Prince of Persia, Flashback og Another World. I Black Thorne utspiller handlingen seg på planeten Tuul, en fredelig plass helt til den onde krigeren Sarlac fikk hendene rundt et objekt kun kjent som "Darkstone" som lot han ta over kloden. BlackThorne, dvs. hovedpersonen og den karakteren du styrer, ble sendt til jorden av faren og det tidligere Kongen, Vlaros, for å komme vekk fra ondskapen. Nå, 20 år etterpå, er BlackThorne en voksen mann, og ting som hevn begynner å smake riktig. Ferden tilbake til Tuul og jakten på Sarlac begynner.

Det som gjorde denne tittelen solid var hovedsakelig flyten og animasjonen til karakterene. Slik som i Another World og Prince of Persia, er de troverdige og lett å like. Lydeffekter følger samme oppskrift, og det samme gjelder den pikselerte grafikken. Før du starter eventyret, har du mulighet for å bli briefetmed et par øvelsesbrett som raskt innfører deg i aspektene rundt spillet.

Gjennom spillets gang vil du komme over en rekke hindringer du må løse. Det kan være en bru som må aktiveres, en dør som må åpnes eller en vegg som må sprenges. Til hjelp har du rom for å ta med deg gjenstander du finner, f.eks bomber og tilgangskort. For å krydre spillbarheten, har karakteren din en rekke bevegelser som effektiviserer prosessen. Eksempelvis kan du få BlackThorne til å rette armen bakover og skyte, uten å måtte snu deg, "gjemme deg" ved å lene deg mot vegger, rulle langs bakken for å effektivt komme deg nærmere/lenger fra fiender, samt utføre lange hopp hvis du tar springfart. Kontrollene føles naturlige, og er lette å sette seg inn i.

Fiendene i spillet bærer preg av å være klisjêaktige og forutsigbare, og er itillegg fargelagt iforhold til hvor vanskelige de er! Grønne orker er som regel de enkleste, deretter komme de røde som også liker å kaste bomber, deretter blå osv. Ettersom vanskelighetsgraden ikke kan justeres, kreves det endel øving for å komme seg igjennom enkelte nivåer. Hvis du dør, starter du fra forrige sjekkpunkt, som regel starten på nivået. Etter hvert brett får du forøvrig et passord, som lar seg fortsette på starten av det brettet der du slapp.

Det kan nok skrives mye om hvor enkelt og gjennomtenkt Black Thorne, dog den virkelige følelsen får du ikke før du selv sitter deg ned med det. Vi kan egentlig ikke si stort mer enn at dette er en Gylden DOS Spirit i plattform-sjangeren det finnes få sidestykker til. Anbefales!

PS: Forøvrig het dette spillet "Blackhawk" i Europa, men ettersom vi i de gode gamle dagene spilte den Amerikanske versjonen, er det BlackThorne vi bruker når vi refererer til spillet her.