Det er bare å finne frem rackerten, den korte shortsen fra 80-tallet og pannebåndet, vi skal nemlig ut på gresset for slå en gul tekstilball til motstanderen. Helt riktig, idag er det tennis på plakaten og fra de samme folkene som stod bak 4D Boxing.

Lagt til den samme serien som 4D Sports Boxing, baseres 4D Sports Tennis eller World Tennis Championships seg på uteksturert polygongrafikk som føles smøremyk og troverdig. Her er det lagt vekt på realisme, og alt kan spilles fra enten førsteperson eller tredjepersons synsvinkel. Vi foretrekker førstnevnte, hovedsakelig fordi det gir den mest troverdige opplevelsen. Her ser du ingenting av deg selv utenom rackerten og ballen, og er overraskende effektivt. Fra å kaste opp serven til å slå kontringer og bevege seg sitter det meste helt «tett opp i spilleren». Dette er kanskje noe vi er bortskjemt med idag, men i 1990 var dette revolusjonerende.

I demoen av spillet får en kun lov å spille en enkeltkamp med ferdigsatte spillere. I hele versjonen tilbys det moduser som turneringer, karriére og øvelse som lar deg både trene og teste hva du er god for, før du setter igang mot utfordringene.

På lik linje med 4D Sports Boxing, har hver spiller en viss mengde energi. Utover rundene går disse gradvis ned, noe som direkte påvirker hvor effektiv slagene dine er, og hvor raskt du beveger deg på banen. Det er altså en fordel å holde øye med disse dataene hvis kampene strekker ut.

I denne demoen får du kun lov å spille en enkeltkamp med «Don Champion» og «Ace Adler», to helt vanlige strekmenn med stor interesse for faget. Datamaskinen stiller som «Ace», mens du får ta kontrollen over «Don». For å bevege seg brukes W-S-A-D eller musenheten, samt «mellomromstasten» og «enter» for å slå og kaste opp ballen for serve respektivt. De fungerer helt utmerket, og er lett å lære. Kanskje hadde det vært en fordel ha gitt en innstilling for musenheten, då den kan føles litt treg til tider.

For mange er sport som underholdning en sjanger forbeholdt fotball og rugby, men Mindscape beviser at tennis kan være minst like gøy. Nintendo bevisste dette riktignok tidligere med sitt urklassiske og enkelt titulerte «Tennis» til NES seks år før, (kilde: Link »), men dette er utvilsomt noe alle kan lære.

Selv om introskjermen aldri skal ha skryt for sin to-sekunder korte video av en som slår en tennisball, er det grafiske absolutt godkjent. Poenget er å levere en så realistisk tennis-simulator som mulig, og Mindscape er langt på vei. Den kan dog til tider være for realistisk når det kommer til hvor nøyaktig du må plassere deg for å ikke få feil under serve, men alt i alt sitter opplevelsen. Det audielle følger tritt med en glad og optimisk temamusikk, mens under spilling er det kun lydeffekter – slik det skal være og er lite å utsette på.

Kampoppsettene i demoen er nokså begrensede, men den lar deg sette banen du ønsker å spille på, samt varighet i antall runder. Nok til å få en følelse av hvordan spillet er og oppfører seg.

Mange av oss har nok en begrenset fasinasjon for denne sporten, men Mindscape gjør et godt inntrykk ved å sette deg i personen som står på banen. Kampene er som regel korte og lett fordøyelige, og syndromet «bare en runde til» er absolutt til stede. Og det er noe spesielt tilfredstillende ved å smokke en gul tøyball så hardt at motstanderen har problemer med å nå den. Sommeren er i anmarsj, og her har du oppvarmingen før du selv spankulerer ut på matta for å vise hvem som er sjefen i gata. Husk bare shortsen og pannebåndet!


Andre notater

• Dette spillet går under flere navn. I USA var det kjent som "4D Sports Tennis", som en del av "Distinctive Sports"-serien, men i Europa er det kjent som "World Tennis Championships".
  
  
• Sportspill har vært med oss siden tidenes morgen. Vi husker alle bestefaren «Pong!»
  
  
• Det finnes mange klassikere innenfor nesten alle sportsgrener. Vi kommer ikke unna «California Games, «Links», «Ski or Die», «Hole-in-one Minigolf» og «Fifa 94» for å nevne noen få.
  
  [veoh]v18323688z9RMD8Qz[/veoh]